Vår loge har sitt ustpring fra Odd Fellow Dameforening i Drammen.
Etter et foredrag i foreningen av en søster fra Rebekkaloge nr. 1 Sct.a.Sunniva i Oslo,
ble to av dameforeningens medlemmer, Str. Sigrid Hervik og str. Alfhild Wøllo opptatt i denne loge den 27.mars 1958. Senere ble 10 andre søstre fra Drammen opptatt som medlemmer av loge nr.1 Sct.a.Sunniva.                                           Den 12.oktober 1959 kom disse 12 søstre sammen til et møte for å diskutere spørsmålet om å danne en
Rebekkaforening i Drammen. Og 19.november samme år sto str.Rådspresident Olfrid Bockelid for istitueringen av Rebekkaforeningen i Drammen. Tilstede var også str.Rådssekretær Ruth Havem og str. Rådsskattmester Else Pedersen. Institueringen var en verdig og høytidelig handling med gaveoverrekkelser og lykkeønskninger.

Rebekkaforeningen holdt sine møter i Odd Fellow’s lokaler i Engene 6.
Ved hjelp av gaver og utlodninger på møtene, og ikke minst søstrenes iver og arbeid, greide de å skaffe penger og utstyr med tanke på dannelse av egen loge. I denne tiden foregikk innvielser og trinnpasseringer hos moderlogen, loge nr. 1 Sct.a..Sunniva.
Etter nesten 2 års iherdig arbeid ble det besluttet å søke om dannelse av egen loge. Iris ble valgt til logens navn.

Den 11.november 1961 ble så Rebekkaloge nr. 29 Iris instituert i Ordenes lokaler i Drammen under ledelse av Rådspresidenten og Rebekkarådets øvrige embedsmenn.
Etter at chartermedlemmene str. Sigrid Hervik, str. Astrid Wøllo, str, Gudrun Bringedal, str. Aslaug Tonning og str. Borghild Bardalen hadde avlagt sitt løfte, erklærte Rådspresidenten loge nr. 29 Iris for lovlig stiftet.


 












Logens første kollegium besto av:

str.Eks.OM Konstanse Borgersen, Str OM Sigrid Hervik,str.UM Alfhild Wøllo,
str. Sekr. Gudrun Bringedal,str. Kass. Aslaug Tonning,
str. Sktm. Aslaug Scherf, og str. CM Eva Lunde


Ved institueringen hadde logen 31 medlemmer.
Gaver og blomster ble overrakt med mange gode ønsker for den nye logen.
Den påfølgende festmiddag ble holdt i Drammen Børs Festlokaler.
Møtene ble holdt hver 1. og 3. onsdag i måneden i Odd Fellow’s lokaler i Engene 6.

Et av disse medlemmene, Eks Rådssekretær Inger Johanne Berg,
er fremdeles et aktivt og æret medlem i vår loge i dag.



- Str. Inger Johanne Berg, fortell oss litt fra disse første årene i loge nr. 29 Iris.
Noen av oss var kjente fra før, men mange av oss hadde overhodet ikke sett hverandre.
Men vi fikk et fantastisk trygt og godt samarbeide.
Vi var jo ikke så mange disse første årene, så under seremoniene hendte det at noen
måtte gå fra stolene for å kunne gjennomføre spillene.
Alle ville det beste for logen, og alle ville at de som kom inn, skulle være av god kvalitet
og ville noe videre. Vi vokste forsiktig og hadde en jevn og fin tilgang.
Vi hadde utlodninger for å få inn penger. Da inviterte vi brødrene.
De var jo litt mer rause enn det vi andre var.
-Du fikk etter hvert mange verv og embeder både i vår loge og i Rebekkarådet.
Jeg begynte som ceremonimester i logen, og det var et flott og lærerikt embede.
Senere ble jeg undermester, overmester og eks.overmester.
Jeg var også så heldig å komme med i Rebekkarådet forholdsvis tidlig og fikk være
der i nesten 5 år. Vi var fem voksne mennesker i alle aldre som skulle ha et nært samarbeid.
Vi kjente ikke hverandre, men samspillet mellom oss ble helt fantastisk.
Vi fikk reise en del, også til Nord-Norge. Der fikk vi oppleve hva avstander var.
Vi klagde over lang vei bare vi skulle reise til Oslo, men der kom de lange veier i buss
eller de rodde for å komme til logen sin. Noen logehus hadde overnattingsmuligheter
som mange benyttet. Og så dro de tidlig neste morgen for å komme tidsnok til jobbene sine.
Det var Rebekkasøstre som ydet til det ytterste, så glad var de i logen sin.
- Du har vært rebekkasøster i snart 50 år.
Hva har logen betydd for deg i alle disse årene?
Logen har betydd ubegripelig masse! Her har jeg mange venner.
For ikke å snakke om ritualene våre. Jeg gleder meg til å komme til logen fra en kanskje
litt strevsom dag. Så kommer man inn i logesalen,
setter seg ned og tar i mot disse vakre ritualene. Det man opplever der,
er lindring for sjelen. Roen og stillheten er noe man tar med seg ut i hverdagen.
Str. Inger Johanne Berg er opptatt av at ritualene våre må forbli uendret.
Etter hvert som årene har gått, har hun blitt mer og mer glad i ritualene akkurat slik hun
har hørt dem i snart 50 år. Slik må vi bevare dem for fremtiden også, sier hun til slutt med ettertrykk.